Det er deilig med hverdag etter en fin og lang juleferie, – godt med skole, rutiner på leggetid og hverdagsmat. Jeg kjenner på hvor heldige vi er og hvor glad jeg er i livet vi lever… Men jeg kjenner også litt på at det er utfordrende å sjonglere mellom familie, jobb, venner og min egen helse…
Jeg vil ikke at helsen skal begrense meg i hverdagen og i peroder går det helt fint, men av og til kjenner jeg at det kan bli litt for mye. Kanskje det er flere enn meg som kan føle at man ikke alltid strekker til. Selv uten helseplager kan det bli litt mye, mange med meg vil for mye og har kanskje for store forventninger til oss selv om hva vi må og bør få til…
Det som gjør det hele litt tricky for meg er at jeg har så mange gode dager og da fungerer hverdagen helt ypperlig, rutiner på plass og energien holder ut dagen. Men de dagene jeg ikke er i form er det litt vanskelig å holde samme tempo og da blir det en utfordring å fullføre det jeg har planlagt. Jeg forsøker, jeg presser meg men det får noen konsekvenser. Det er jo positivt at jeg vil mye, men jeg aksepterer kanskje ikke mine egne begrensninger. Da er det ikke så lett for omgivelsen eller de nære meg å forstå. Hvordan kan de egentlig forstå? Jeg er er ikke så god på å stoppe opp i tide, mye bedre enn før, men synes fortsatt det er vanskelig. Jeg kjenner signalene men tenker at det går over, jeg klarer bare litt til…
Men når jeg presser meg kan jeg bli stresset og da kommer symptomene som utløser plager og angst. Jeg vet gangen og er aboslutt klar over hvordan kroppen fungerer men det er allikevel vanskelig å håndtere til tider…
Mitt 2019 er å ha fokus på å kjenne enda bedre etter hvor grensen går. Hva vil jeg bruke tiden min på og når skal jeg legge inn pauser. Jeg elsker jobben min og tror jeg er en bedre utgave av meg selv når jeg får muligheten til å jobbe ,-så det er viktig. Men jeg kan jobbe mere med å ikke være så detaljert i hverdagen hjemme, barna har blitt eldre og de kan klarer mere selv. Jeg må ikke yte like mye service – de har godt av å bidra og mestre ting selv. Jeg kan være mere tydlig ovenfor familien – formidle til de rundt meg hva jeg kan klare og hva de kan forvente. Jeg kan også forvente noe, at vi alle hjelper hverandre, sy sammen er god hverdag som et team. Jeg vet at vi får det til, også må jeg tenke at det går bra selv om ikke alt er på stell til en hver tid… Jeg liker å ha kontroll og ha gode rutiner, men må nok gi litt mere slipp og la de andre mestre…
I morgen drar jeg til Køln, jeg skal på jobb – jeg gleder meg! Ikke nødvendigvis til å reise bort men til å mestre, mestre det jeg gruer meg litt til. Fordi det ikke alltid er så enkelt for meg å reise, jeg har alltid med meg noe ekstra bagasje – den veier litt mindre nå enn før, men den er der -angten. Jeg er redd for å få en allergisk reaskjon, bli alvorlig syk, angst for angsten og for å ikke få hjelp i tide… Men så må jeg huske på at jeg lever, det har enda ikke skjedd noe alvorlig og om det var i nærheten fikk jeg jo hjelp i tide… Livet er ikke SÅ farlig som jeg skal ha det til.
Så mest av alt skal jeg kose meg på jobb, skape noe fint, lage et godt resultat – det blir gøy!
Jeg har nå lastet ned en app som heter Mestre – ta en titt, den er skikkelig bra og du får slappet av! Den tar jeg med meg på reisen…
Les mere om mindflunes og stress metring av Hanne Suorza eller Livsendring – det er kanskje noe i det at vi skal være litt mere i nuet…
I love my life
K